HELGEDLEDER
Må si jeg følte en stor glede inni meg over å oppleve
dette vakre enda en gang!
dette vakre enda en gang!
Sist natt var en av de aller vakreste.
Emma koser seg i midnattsola.

| |
| Gud signe vårt dyre fedreland, |
| og lat det som hagen bløma. |
| Lat lysa din fred frå fjell til strand |
| og vetter for vårsol røma. |
| Lat folket som brødre saman bu, |
| som kristne det kan seg søma. |
| Vårt heimland i mørker lenge låg, |
| og vannkunna ljoset gøymde. |
| Men, Gud, du i nåde til oss såg, |
| din kjærleik oss ikkje gløymde, |
| du sende ditt ord til Noregs fjell, |
| og ljos over landet strøymde. |
| Vil Gud ikkje vera bygningsmann, |
| me fåfengt på huset byggja. |
| Vil Gud ikkje verja by og land, |
| kan vaktmann oss ikkje tryggja. |
| Så vakta oss,Gud, så me kan bu |
| i heimen med fred og hyggja! |
| No er det i Noreg atter dag |
| med vårsol og song i skogen. |
| Om sædet enn gror på ymist lag, |
| det brydder då etter plogen. |
| Så signe då Gud det gode såd |
| til groren ein gong er mogen. |

