Jeg har fått en artig utfordring av Turid fra Tofo sin familieblogg.
Den lyder som følgene:
Hvordan var du som barn?Kanskje en som fant på små skøyerstreker?Har du blitt fortalt hvordan du var som liten?Satt du bare passiv på en stol og så på andre unger som fant på mange rare ting?En litt veslevoksen type som bare syns de andre ungene var noe hersk?Men noen UVANER har vi vell alle hatt?
JEG PRØVER!
Her var vi hos fotograf.
Det har blitt meg fortalt at fotografen gjorde alt han kunne for å få meg til å smile,
jo mer sur og lei ble jeg.
Nei, dette var ikke NOE ARTIG!
Mens de andre var blid og fornøyd, var ho Margit SINT og SUR!
Jeg mener å huske den dukka fotografen viftet med.
Og sånt trodde han jeg skulle le av.Her var min bror og jeg så fine så!
Jeg er ca. 2 år .
Mormor bodde hos oss og jeg var veldig glad i henne.
Her ser jeg blid og snill ut, noe jeg nok til vanlig var, men kunne og bli sint,
særlig når min bror ertet meg.
Husker en gang at jeg bet han i magen så det var merke etter tennene mine.
Måtte jo forsvare meg...hehe..DA FIKK JEG SMEKK!
Jeg gjorde det aldri mer!
Vi hadde ikke bil, så når vi skulle et sted var det å bruke sykkelen.
Jeg satt i en sykkelstol på mammas sykkel,
Og en gang vi var på "langtur", til en tante som bodde ca 3 mil unna, ble jeg "reisesyk"!
Jeg tålte ikke ristingen på grusveien.
Jeg ønsket meg flere søsken, men slik ble det ikke,
da var jeg veldig glad for å ha veldig nære kusiner og fettere.
Vi lekte mye sammen. Her er vi på marketur med telt.
Teltet var soveplass for de små.
Jeg står helt til høyre.
Jeg likte godt, da som nå, å være i skog, mark og fjell.
Jeg var ellers ikke så "frempå", sa ikke så mye, var litt sjenert.
På skolen og skoleveien ble jeg en del plaget, noe som nok "satte sitt preg på meg".
Nå er vi hos fotograf igjen,
og denne gangen var det ikke vanskelig å smile.
Det er jeg som her titter skøyeraktig bort på min bror og min kusine.
Måtte jo se hvordan de oppførte seg, må vite.
Det var sånn med meg at når noe gikk meg i mot ,
eller jeg ble lei meg,
gjemte jeg meg bort og satt for meg selv en stund.
Min kusine og jeg var gode venninner,
vi kunne også overnatte hos hverandre.
(Jeg til venstre.)Husker at de fikk kattunge som jeg var redd,
den ville leke, og når jeg løp, så løp den fortere,
og rett i beina mine.
Da var jeg lita!
I "Mitt første innlegg" har jeg også fortalt litt om meg som lita.
Det finner du om du trykker
her.