.JPG)
.JPG)
Jeg har fått en artig utfordring av Turid fra Tofo sin familieblogg.
Den lyder som følgene:
Hvordan var du som barn?Kanskje en som fant på små skøyerstreker?Har du blitt fortalt hvordan du var som liten?Satt du bare passiv på en stol og så på andre unger som fant på mange rare ting?En litt veslevoksen type som bare syns de andre ungene var noe hersk?Men noen UVANER har vi vell alle hatt?
JEG PRØVER!
Her var vi hos fotograf.
Det har blitt meg fortalt at fotografen gjorde alt han kunne for å få meg til å smile,
men jo mer han styrte med en hånddukke foran øynene mine,
jo mer sur og lei ble jeg.
Nei, dette var ikke NOE ARTIG!Mens de andre var blid og fornøyd, var ho Margit SINT og SUR!
Jeg mener å huske den dukka fotografen viftet med.
Og sånt trodde han jeg skulle le av.
Her var min bror og jeg så fine så!
Jeg er ca. 2 år .
Mormor bodde hos oss og jeg var veldig glad i henne.
Her ser jeg blid og snill ut, noe jeg nok til vanlig var, men kunne og bli sint,
særlig når min bror ertet meg.
Husker en gang at jeg bet han i magen så det var merke etter tennene mine.
Måtte jo forsvare meg...hehe..
DA FIKK JEG SMEKK!
Jeg gjorde det aldri mer!
Vi hadde ikke bil, så når vi skulle et sted var det å bruke sykkelen.
Jeg satt i en sykkelstol på mammas sykkel,
Og en gang vi var på "langtur", til en tante som bodde ca 3 mil unna, ble jeg "reisesyk"!
Jeg tålte ikke ristingen på grusveien.
Jeg ønsket meg flere søsken, men slik ble det ikke,
da var jeg veldig glad for å ha veldig nære kusiner og fettere.
Vi lekte mye sammen. Her er vi på marketur med telt.
Teltet var soveplass for de små.
Jeg står helt til høyre.
Jeg likte godt, da som nå, å være i skog, mark og fjell.
Jeg var ellers ikke så "frempå", sa ikke så mye, var litt sjenert.
På skolen og skoleveien ble jeg en del plaget, noe som nok "satte sitt preg på meg".
Nå er vi hos fotograf igjen,
og denne gangen var det ikke vanskelig å smile.
Det er jeg som her titter skøyeraktig bort på min bror og min kusine.
Måtte jo se hvordan de oppførte seg, må vite.
Det var sånn med meg at når noe gikk meg i mot ,
eller jeg ble lei meg,
gjemte jeg meg bort og satt for meg selv en stund.
Min kusine og jeg var gode venninner,
vi kunne også overnatte hos hverandre.
(Jeg til venstre.)
Husker at de fikk kattunge som jeg var redd,
den ville leke, og når jeg løp, så løp den fortere,
og rett i beina mine.
Da var jeg lita!
Jeg vil, som de andre, utfordre tre nye som Kanskje har lyst å være med på dette.
Vanja `s hjørne.
Stubbetufsa
Bestahjemmet.
15 kommentarer:
Så artig å lese om hvordan du var som barn! Og så må jeg si at jeg er imponert over alle bildene! Tenk, jeg har ikke ett eneste å vise fram fra min barndom! Men min mor har et eller annet sted et bilde av min bror og meg, men hvor det har tatt veien, vet jeg ikke.....
Takk for at du delte dette med oss!
Dette var artig å se! Er flere av de bildene jeg ikke har sett før. Men, det hos fotografen da du var sur, har jeg sett, hehe.. ;)
Syns jeg ser det for meg, at du bet onkel, så tannmerket vistes på magen. ;)
Syns jeg var lik deg på det siste bildet, spesielt i øyene.
Åååå så søt du var som lita jente!! Og du har nok bevart sjarmen, det vises på bloggen din ;) Koselig innlegg med alle de nostalgiske bildene!!
Her var det bilder som jeg ikke har sett.Kjempeartig! Jeg synes også at Hulda og du lignet veldig på det siste bildet. Magnar var så fin på det bildet der han stod mellom sin søster og sin "doble" kusine. Jeg MÅ ha kopi av de bildene-bare MÅ ha :) Toril.
Så koselig innlegg, og flotte bilder! Liker så godt svart/hvite bilder,og du var riktig søt på bildene. Koselig at du fortalte:)
Ønsker deg en riktig fin kveld og ny dag!
Så fine bilder du har av deg som barn!
Takk for utfordringen! Jegh har fått den samme fra Wenche`s sysler, og jeg skal tenke litt på det!
Et herlig innlegg!
Hihi en liten skøyer som biter bror sin og som ikke ville smile til fotografen..hihi;)
Ja etter 3 mil bakpå sykkelen på grusvei, tror jeg mange hadde blitt både lei og kvalm.
Takk for titten;)
Kjære Margit :)
såå hærlig å få ta del i en del av din barndom. SÅÅ flotte bilder av deg og dine nære og kjære :)
DU var såå skjønn.
Likte ikkje at du blei litt erta..det fortjente du garantert ikkje..men det det er ikkje alltid verda er så rettferdig.
Du er heldig som har så mange bilder av deg i din barndom. Sjølv om eg er født i -70 så har eg knapt bilde av meg sjølv. Eg er yngst av 6 søsken..og mine foreldre hadde fullt opp å gjere sikkert..og det vart for lite tid til bildetaking. Pappa var såå lei seg for det då han levde. Han hadde så godt apparat og der er heldigvis mykje bilder av mine eldre søsken. Men men..eg har iallefall tatt mykje av våre egne born.
Det var så koselig å både sjå bilda og lese det du skreiv:)
Nydelig innlegg som var så kjekt å få ta del i :)
Ha det godt Margit..no må eg jammen legge meg...skal snart opp på jobb :):) klem frå :johanne
Herlige bilder alle sammen. Jeg likte aller best det av de tre muntre søskenbarna hos fotografen.
Dette var et flott blogg-innlegg!
Du forteller så fint og levende..flott å se slike bilder!
Takk for at du deler slikt!
Tussilago
Kjempekoselig lesing og flotte bilder fra barndommen din. Takk for utfordringen...skal se hva jeg får til siden mine barnebilder er limt inn i albumeme til mine foreldre og dem befinner seg ute på øya der jeg vokste opp...skal foresten hilse deg fra mamma, selger du blomster i år?
Hei så lenge, klem fra Vanja
Takk for hyggelig hilsen igjen. Så nydelig søt lita jente du var! :) Koselig å lese om barndommen din. e
Så koselige og flotte bilder. Du var da en herlig søt jente med smilehull også.
Ja vi som hadde brødre vi fikk brynt oss, og det var nesten krig til tider, hehe. Artig å mimre når vi kommer sammen nå og tar fram slike ting og har det fanske så artig.
Takk for at vi fikk se dette.
Jeg tok en titt her også. Så minnerike bilder du har lagt inn! Var koselig å se :) Den dukkevogna så veldig flott ut, artig når din far selv har laget den, å ta vare på den. Ja, barndommen gir rike minner. Men jeg har litt dårlig husk, hverfall på detaljer.. Takk for titten! :)
Et fantastisk innlegg i ord og bilder! Takk for at du deler dine minner med oss.
Legg inn en kommentar